Hva betyr snøskuter og snøskuterløyper for oss som lever med fjellet som nærmeste nabo?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Friluftsliv, naturen og fjellet har betydd enormt mye for meg gjennom hele livet. Og i de senere år etter alvorlig sykdom, har dette vært alfa og omega for min overlevelse. Min beste medisin har vært friluftsliv med isfiske og naturopplevelser i fjellheimen, men dette hadde jeg ikke klart uten å bruke snøskuter som transportmiddel.

 

En liten rapport fra en dag i fjellheimen:

En nydelig vinterdag med sol fra blå himmel, grei temperatur (vi tåler noen minusgrader!) og vindstille – altså en perfekt dag for en fjelltur. Stå opp grytidlig og kjøre skuteren innover fjellet, og samtidig få med seg soloppgangen. Dette gir en fantastisk start på dagen.

 

Jeg kjører videre til vannet og fiskeplassen som jeg har brukt gjennom hele vinteren. Snøskuteren parkeres. Fiskesnøret slippes ned i hullet. Sol og det fantastiske synet av fjell og vidder på alle kanter, nytes til det fulle. Bakgrunnsmusikk av rypa som kakler glad og fornøyd. Og etter hvert taes bålpanna fram, og det kokes bålkaffe, og kanskje blir også middagen tilberedt her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen har også med seg skiene, og tar kanskje en liten skitur til nærmeste knaus eller fjell. Og de som har med seg barn har kanskje med seg både akebrett og andre leker, og barna koser seg glugg i hjel. På vårparten så kan man kanskje også finne seg en liten nærliggende knaus hvor lyngen har blitt snøfri og er god og varm, og hvor man kan slenge seg ned og ta en liten hvil.

​

​​​Og holder været seg like fint utover dagen, så blir jeg sittende på sjøen så lenge som mulig, og får med meg en nydelig solnedgang på hjemtur. For en fantastisk dag! Alt dette gir ro og fred i et sinn, og har kjempestor betydning for helse og livskvalitet! Og for oss er dette friluftsliv av høy rang.

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

At vi har benyttet snøskuteren for transport fram og tilbake, forringer slettes ikke denne friluftsopplevelsen. Og den bør heller ikke ha noen negativ betydning for andre. Og for de som er spreke og elsker å gå på ski og ikke tåler lyden av snøskuter, så kan de jo legge skituren langt utenfor en snøskuterløype.

 

Noen turer drar man alene på, men ofte drar vi flere sammen. Og jeg kan bl.a. nevne at vi er tre godt voksne damer i 60- og 70-åra, som ofte drar på tur sammen, og vi har alle tre stor glede og nytte av disse turene. Men ingen av oss hadde klart disse turene uten hjelp av snøskuter. Synes du det blir feil at vi faktisk får lov til å bruke snøskuter (i snøskuterløypa!) for å få disse fantastiske fine, og for oss nødvendige opplevelsene som fjellheimen gir oss? Synes du vi burde straffes med store bøter og eller fengsel, for at vi tar disse turene?

 

Det er svært mange som prøver snøskuterkjøring i Finnmark, på Svalbard eller andre steder, og for meg virker det for at så godt som alle synes dette er spektakulært og en fantastisk opplevelse. Likevel blir snøskuter og snøskuterløyper sett på som et hatobjekt av mange. Og min opplevelse er at de som selv ikke har vært med på en snøskutertur, og heller ikke har kjennskap til hva dette egentlig er, dessverre er de største motstanderne mot bruk snøskuter

 

Litt historikk

Allerede på 1960-tallet ble både fritidsbåter med motor og snøskuter en del av hverdagen til folk. Og dette økte selvfølgelig både transportmuligheter, framkommelighet og sikkerhet for folk i Utkant-Norge. I tillegg ga dette økte muligheter for å drive friluftsliv av stor positiv betydning, både for den enkelte men også for lokalsamfunnet. Snøskuteren fikk nå samme betydning for «fjellfolk», som båt med motor fikk for «sjøfolk».

 

Og i min kommune Tydal, ble det på 1970-tallet opprettet isfiskeløyper til flere gode fiskevann, og her kunne man benytte snøskuter til transportetappen. Dette var forløperen til snøskuterløyper. Det var stor interesse blant lokalbefolkningen for å benytte seg av muligheten til å dra på isfisketurer i fjellheimen, noe som for øvrig også hadde en stor positiv betydning for både helse, livskvalitet og bolyst. Det var et fast regelverk og høy selvjustis i disse løypene, og dette fungerte utmerket og uten problemer. Fra starten av var dette et samarbeid mellom kommunen, grunneiere og snøskuterklubben. Etter at byråkratiet este ut i omfang, har det skjedde store endringer i lovverket, og det har blitt stadig vanskeligere å opprettholde eller å etablere nye snøskuterløyper.

 

Motorferdselsloven ble innført i 1977

Og det med begrunnelse av hensyn til flora, fauna, forstyrrelse av dyrelivet og slitasje på vegetasjon, samt faren for forurensning. Jeg tenker og mener at vi alle skal ta hensyn til naturen, uansett hvor vi er. Og det gjør nok de aller fleste, uavhengig av et lovverk eller ei. Men et lovverk må ikke gi særfordeler for enkelte, mens andre får store restriksjoner.

 

Da Motorferdselsloven ble innført, ble «fjellfolk» og «sjøfolk» sine muligheter og rettigheter splittet. For i denne nye loven ble det store restriksjoner for bruk av snøskuter, mens det fortsatt var fritt fram for bruk av båt med motor på sjøen. Og ingen av grunnene til hensyn i motorferdselsloven blir ivaretatt på sjøen, mens de samme grunnene setter en stopper for mange verdifulle friluftsaktiviteter for oss fjellfolk. Dette er ikke bare urettferdig og forskjellsbehandling, men det er også diskriminering av deler av befolkningen i Norge.

 

I dag lovprises alt som har med sjø- og båtliv å gjøre i alle medier, mens snøskuteren derimot er blitt et hatobjekt. Men for mange av oss som bor i ei fjellbygd, er friluftsaktiviteter både med og uten snøskuter veldig viktige i forhold til helse, livskvalitet og bolyst. Og husk at snøskuteren gir samme glede og nytte for «fjellfolk», som båten gjør det for «sjøfolk». Så hvorfor gjelder denne loven bare for motorferdsel på land og ikke til sjøs?

 

Hensyn til flora, fauna og forstyrrelse av dyrelivet

Aktiviteten i ei snøskuterløype har liten negativ betydning for viltet. Og viltet er mindre redde for en snøskuter enn for en skiløper. Ved mye snø i terrenget, benytter viltet ofte snøskuterløypene som ferdselsåre, for løypene gjør det lettere for dem å forflytte seg. Og skulle det i en periode være behov for stenging av ei løype, så vil kommunen selvfølgelig vedta dette. Og jeg er ikke i tvil om at kommunene har langt større oversikt og kompetanse i slike saker enn Statsforvalteren. Lokal forvaltning er det beste.

 

Fugler og vilt ved kysten er selvfølgelig like sårbare som de som holder til i fjellheimen. Motorferdselsloven ble opprettet bl.a. med tanke på hensyn til fugler og vilt, men likevel gjelder denne loven ikke for de som ferdes på sjøen.

 

Hensyn til slitasje på vegetasjon

I forhold til slitasje på vegetasjon, så krever snøskuterløyper nesten ingen tilrettelegging, og når våren kommer så forsvinner også alle snøskuterspor. Snøskuter og snøskuterløyper generer altså minimalt med slitasje på vegetasjonen. Så det er i alle fall ingen grunn til forskjellsbehandling mellom bruk av båt på sjøen og bruk av snøskuter på fjellet.

 

For øvrig kan man mange plasser benytte snødekte veier som traseer for snøskuterløyper, og man får da i alle fall ingen ny slitasje på vegetasjonen. Og jeg vil tro at det vil være langt mindre belastende for miljøet med å kjøre snøskuter på veien, i stedet for gjentagende brøyting og bilkjøring gjennom hele vinteren.

 

Den største slitasjen på vegetasjonen skjer på sommers tid. Kan her bl.a. nevne sykkel, hest og vanlig turgange. I tillegg må det også nevnes bruk av fire- og seks-hjulinger, samt traktorer med mere (bl.a. av reindrifta og skogsdrift), og alle disse setter langt større og mer sårbare spor enn en snøskuter. Snøskuter må vel være det framkomstmiddelet som ødelegger minst natur, og samtidig er mest miljøvennlig.

 

Hensyn til faren for forurensning

Forurensing er et gjentagende argument mot bruk av snøskuter og snøskuterløyper, og det virker for at snøskuteren er spikret som verstingen i folks øyne. Men det er jo slettes ikke noe mer forurensning av en snøskuter, kontra en motorbåt. Kanskje tvert om. Og i tillegg så tømmer mange båteiere også kloakken sin rett i sjøen.

 

Og det er vel kjent for de fleste at det allerede er svært mye forurensing i våre fjorder og hav, bl.a. på grunn av søppel ifra fjerne strøk, men også på grunn av gammelt/tapt fiskeutstyr med mere. Men Motorferdselsloven gjelder likevel ikke på sjøen og i havet, så forurensning er tydeligvis ikke så farlig der. Derimot er argumentet om forurensing ofte brukt i forbindelse med snøskuterkjøring. Og dette slår hardt og brutalt inn på bruk av snøskuter i innlandet og i fjellet. Jeg vil også tro at vinterbrøyting av hytteveier skaper mer forurensing, enn hva snøskutertrafikk på den samme veien ville ha generert.

 

Hensyn til stillhet

Det er nå en gang slik at man hører litt «bråk» i fra motoriserte fartøy, det gjelder både snøskuter, motorbåt, bil, traktor mm., og uansett hvor i verden man befinner seg. Når man er i byen, eller til sjøs med en båt, så er tydeligvis «motordur» noe som bare hører naturlig hjemme, og fåtallet reagerer på dette. Men når man kommer til fjells, da skal det plutselig være helt stille.

 

I nærheten av godkjente snøskuterløyper, så vil man selvfølgelig kunne høre motordur, på samme måten som man hører motordur til sjøs og på bilveier. Der man har opprettet godkjente snøskuterløyper, foregår kjøringa i faste traseer, og det er langt i mellom hver enkelt løype. For her er det ikke snakk om noe «Sinsen-kryss» med kjøring på alle kanter. Og er man sprek og ønsker total stillhet, så er det jo ikke vanskelig å legge skituren langt unna ei snøskuterløype.

 

Jeg finner det også urimelig at lokalbefolkninga i snøskuter-kommuner ikke skal få drive med sitt friluftsliv, bare fordi fåtallet og i hovedsak tilreisende til kommunen, ønsker seg total stillhet. Friluftsliv med snøskuter har stor positiv betydning for mange - både helsemessig, livskvalitet og bolyst.

 

Begrunnelsen for innføring av Motorferdselsloven i 1977, var altså av hensyn til flora, fauna, forstyrrelse av dyrelivet og slitasje på vegetasjon, samt faren for forurensning.

De ovennevnte avsnittene viser tydelig at det er ingen grunn til å forskjellsbehandle motorisert ferdsel på fjellet og i sjøen. Og bruk av snøskuter i snøskuterløyper har minimal betydning i forhold til tanken bak Motorferdselsloven. Og jeg vil påstå at båtkjøring ved kysten rammer begrunnelsen for innføring av loven langt mer, enn hva snøskuterkjøring gjør.

 

Dagens lovverk fører til en stor forskjellsbehandling mellom «fjellfolk» og «sjøfolk». Jeg tror at uvitenhet om hva snøskuterkjøring faktisk er, er en viktig faktor i forhold til forståelsen av problemstillingen. Jeg tenker det er viktig å poengtere at det er store forskjeller mellom snøskuterkjøring i ei snøskuterløype, kontra snøskutercross og snøskuterkjøring i friområder. For øvrig må det nevnes at det er de sistnevnte som blir de klart dyktigste snøskuterkjørerne, og det er de som er kapabel til å kunne dra ut på redningsaksjoner etter deg og meg.

 

Friluftsloven

Jeg må også stille spørsmål i forhold til Friluftsloven. I lovens §1 står det: «Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at mulighetene til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.»

 

Bruk av motorbåt på sjøen blir ansett som friluftsliv. Men å bruke snøskuteren for å komme seg til fjells for å nyte naturens fantastiske opplevelser, er derimot IKKE ansett og «godkjent» som friluftsliv. Så her begås det en klar diskriminering av fjellfolk kontra sjøfolk i forhold til lovens intensjoner. «Sjøfolk» med motorbåt og «fjellfolk» med snøskuter, gjør akkurat det samme, nemlig å benytte motorisert kjøretøy for å bedrive fritidsaktiviteter. Disse aktivitetene er både helsefremmende og trivselsskapende for alle parter. Og det er heller ingen vesentlige forskjeller i forhold til miljø og forurensing.

 

Og hvor mange skiløpere tar på seg skiene hjemme og starter skituren derfra? De aller fleste tar bilen og kjører til oppkjørte skispor, enten i nærheten, eller så langt til fjells det er mulig på vinterstid. Dette gjelder jo også de som benytter alpinbakker etc. Det vil jo si at de aller fleste faktisk benytter seg av motorisert kjøretøy for å kunne bedrive sitt friluftsliv. Hvorfor henger man da ut en enkelt gruppe, nemlig de som benytter snøskuter til transport for å kunne drive sitt friluftsliv?

 

Friluftsloven må sees i sammenheng med Motorferdselsloven.

 

Friluftsbarometer

«Norsk Friluftsliv» har i samarbeid med «Frilulftsrådenes Landsforbund», utarbeidet et Friluftsbarometer. Dette barometeret måler og rangerer alle landets kommuner ved hjelp av 30 indikatorer, fordelt på 4 temaer. Som de selv skriver, så gir ikke barometeret den hele sannheten om friluftslivet i kommunene. Dette Friluftbarometeret ble publisert i starten av mai 2025.

 

Det er flere av indikatorene jeg finner litt merkelige, men jeg må spesielt nevne en. Under temaet «Tilrettelegging» er det en indikator som heter for «Snøscooterløyper i friluftsområder». Og dette er kopiert direkte ifra Friluftsbarometeret:

​

​​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For kommuner som har etablerte snøskuterløyper, så gir dette rett og slett minuspoeng i dette barometeret. For mange av oss som bor i fjellbygder, snørike områder, langt nord i landet osv., så betyr snøskuterløyper et stort positivt bidrag til vårt friluftsliv. Og det gir oss både helsemessig gevinst, livskvalitet og bolyst. Og det blir for oss uforståelig når barometeret bruker dette negativt. Er ikke vårt friluftsliv like viktig som andres friluftsliv?

 

Det er både trist og skremmende å lese det som står her. Og dette sier forøvrig mye om holdninger til mange i sentrale organisasjoner. Norsk friluftsliv har på sin hjemmeside skrevet at de bl.a. skal arbeide for et trygt og mangfoldig friluftsliv for alle. Og Friluftsrådenes Landsforbund skriver på sin hjemmeside at deres hovedmål er å arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. MEN ingen av de forstår, eller vil arbeide for at man kan bedrive friluftsliv, selv om man benytter snøskuter til transport. (Og det kan også være av helsemessige årsaker.) Tvert imot så motarbeider de denne gruppen. Det er på høy tid at vi som bruker snøskuter til å bedrive vårt friluftsliv blir inkludert!

 

Forslag til ny Motorferdselslov

Det er nå snart 50 år siden motorferdselsloven ble innført, og det er virkelig på tide med en revidering. Mye har endret seg på disse årene, og motorisert kraft har tatt inntog på alle arenaer, og dette er både forståelig og akseptert. Verden den går framover, selv om noen av oss stritter imot. Snøskuter og snøskuterløyper har allerede i dag et svært strengt regelverk. Men likevel er det sterke krefter i sving, som vil gjøre dette enda strengere.

 

Det ble i 2021 nedsatt et utvalg som skulle komme med et forslag til ny motorferdselslov. Og utvalgets mandat var: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktisering av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

 

Utvalget har bommet totalt i forhold til det mandatet de fikk. For lovforslaget innebærer mindre lokalt selvstyre, økt makt til Statsforvalteren og økt byråkrati, stikk i strid med mandatet. Selv om vi nå nærmer oss årsskiftet 2025-2026, så er lovforslaget fortsatt ikke behandlet i Stortinget. Men skulle dette forslaget bli vedtatt, er det kroken på døra for så godt som all snøskuterkjøring.

 

For å nevne noe av galskapen i dette nye lovforslaget, så vil bl.a. utredningskravet av snøskuterløyper, bli satt i samme kategori som utredning av atomkraftverk, oljeraffineri, flyplasser, større militære skyte- og øvingsfelt, motorvei mm. Synes du dette høres rimelig ut? Husk at snøskuterløyper krever minimal tilrettelegging, og at alle snøskuterspor er borte når snøen forsvinner! Og vær oppmerksom på at dette også vil påvirke og stoppe all løypekjøring av skispor! Og det vil selvfølgelig også påvirke våre lokale redningstjenester, for hvem skal da kjøre snøskuter i styggvær og ukjent lende, for å redde deg og meg?

 

Noen konkrete tanker i forhold til lovendringer

Definisjon av utmark må endres. I dag blir nedsnødde veier og islagte vann betraktet som utmark, noe som fører til forbud for motorisert ferdsel på vinters tid. Dette er helt urimelig. Ved å fjerne denne definisjonen i lovverket, vil man også fjerne mange av de «påståtte» problemene med ulovlig kjøring med snøskuter. Og man fjerner også en del av den uretten «fjellfolk» er blitt påført gjennom mange tiår.

 

I forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4a, står det at motorferdsel i snøscooterløypene ikke er tillatt etter 5. mai. Og i sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. Her må ordlyd og tidspunkt endres, både for snøskuterløyper og reindrifta. Norge er et bredt og langstrakt land, og med helt forskjellige forutsetninger. Det kan være full sommer i lavlandet og full vinter i fjellet. Og det er helt urimelig at det skal være slike fastlåste dato-bestemmelser i lovverket, som er gjeldende for hele landet. Ordlyden må endres, slik at den enkelte kommune helt og holdent får avgjøre tidspunkt for både stenging av snøskuterløyper, og i forhold til reindrifta. Denne avgjørelsen må taes ut ifra forholdene der og da. Og det er kommunen som sitter med denne kunnskapen, og de vil kunne ta hensyn både til reindriftsnæringa, fugler og vilt, og også i forhold til vær og føreforhold. Jeg er sikker på at kommunene vil klare dette utmerket.

 

I dagens lovverk så har folk i Finnmark og Nord-Troms muligheter for å kjøre ut av snøskuterløypa for rasting og fisking. Dette må også bli gjeldene for hele landet, for vi har akkurat de samme behovene lenger sør i landet.

 

Man må fjerne all uretten og diskrimineringen som ligger i lovverket i dag. Det betyr bl.a. økt hensyn for at friluftsliv blir ivaretatt også i innlandet og i fjellkommuner i hele landet.

 

I følge Statistisk Sentralbyrå, oppdatert 27.10.25, bor det nærmere 5,6 millioner mennesker i Norge. Av disse bor hele 83,5% i tettsteder, mens bare 16,5% bor i spredtbygde strøk. Det blir urimelig hvis folk i tettsteder skal avgjøre hvordan befolkningen i distrikts Norge skal leve sine liv. Derfor mener jeg det bør være et klart JA til lokal forvaltning og mindre byråkrati!

 

Høring om miljø- og kulturmiljøkriminalitet

I tillegg til ovennevnte forslag om ny Motorferdselslov, så har nå Klima- og miljødepartementet, sendt ut en høring om miljø- og kulturmiljøkriminalitet (november 2025).

 

Jeg har skumlest deler av innholdet i dette nye høringsnotatet, om det som har betydning i forhold til snøskuterkjøring og Motorferdselsloven. De skriver følgende: «Etter departementets vurdering bør i utgangspunktet overtredelser av motorferdselregelverket sammenlignes med annen miljøkriminalitet med tanke på de ulemper og skader overtredelse av regelverket kan få. Motorferdsel i utmark kan medføre til dels store skader i terrenget, og i sårbart terreng kan slike skader i ytterste konsekvens være uopprettelige. Motorferdsel kan også skape frykt og forstyrre dyre- og fuglearter. Dette kan være skadelig for enkeltindivider, og i hekke- eller yngletiden kan dette være alvorlig. Slike forstyrrelser kan få konsekvenser for populasjonens kondisjon og overlevelse, og for sårbare arter kan det være kritisk.»

 

Og de skriver videre: «Økokrim har opplyst at ulovlig motorferdsel er den typen miljøkriminalitet som politidistriktene oftest rapporterer om. Og ulovlig snøskuterkjøring utgjør hovedandelen av sakene.»

 

Som jeg har nevnt tidligere i dette dokumentet, så utgjør snøskuterkjøring, spesielt i et godkjent løypenett, minimal skade på naturen. For snøskuterløyper trenger minimal tilrettelegging, og mange plasser kan man benytte allerede eksisterende (men nedsnødd) veinett som underlag. Og alle sporene forsvinner når våren kommer. Det blir for meg både overraskende og uforståelig at snøskuterkjøring kan medføre til dels store skader i terrenget, og i verste fall uopprettelige skader. Men som de selv skriver senere i høringsnotatet, «så ser det ut for at skadenivået som blir nevnt her i hovedsak dreier seg om barmarkskjøring». Men likevel er det snøskuterkjøring som blir lagt fram som hovedproblem i forhold til motorferdselsloven. Dette blir for meg veldig selvmotsigende.

 

Og i forhold til at motorferdsel (snøskuterkjøring) også kan skape frykt og forstyrre dyre- og fuglearter, så har jeg kommentert en god del om det tidligere i dokumentet. Kan kort nevne at fugler og vilt som oftest er mer redde for mennesker som går på ski, enn motorisert ferdsel med snøskuter. Og hva med båtkjøring kontra snøskuterkjøring? Snøskuterkjøring foregår svært sjelden i yngle- og hekketiden, mens båtkjøring derimot foregår til fulle mugger i dette tidspunktet. Men likevel er båtkjøring uforståelig nok, ikke omfattet av Motorferdselsloven. Og båtførere kan til og med ta seg lovlig skvett alkohol, både før og under båtturen.

 

I dette høringsnotatet går det klart fram at de ønsker strengere straffer for brudd på Motorferdselsloven, og det er spesielt nevnt i forhold til snøskuterkjøring. Her skal snøskuterfolket straffes enda hardere, selv om dagens bøtenivå allerede høyt. De skriver at «Dagens straffenivå fremstår ikke forholdsmessig sett i lys av de interesser loven skal ivareta, og reflekterer etter departementets vurdering ikke alvorligheten i de skader og ulemper ulovlig motorferdsel kan medføre.» «Departementet viser også til at strafferammen bør fastsettes slik at den virker avskrekkende.» «Departementet mener i utgangspunktet at ulovlig motorferdsel bør sammenlignes med øvrig miljøkriminalitet, der strafferammen – også etter de foreslåtte endringene i foreliggende notat – er høyere.»

 

Det er her snakk om ekstremt høye straffenivå, selv ved mindre forseelser. Og det er her snakk om både høyere bøter, inndragning av kjøretøyet, og kanskje fengselsstraffer på både ett og to år. Dette straffenivået henger ikke på greip, i forhold til andre forseelser i samfunnet. Her skal man tydeligvis snøskuterfolket til livs.

 

Man må begynne å se på realiteten i forhold snøskuterkjøring og overtredelser. Og hvis det er slik at det er særs mye overtredelser i forbindelser med snøskuterkjøring, så må man stille spørsmål om hvorfor det har blitt slik. Letter man litt på lovverket i forhold til å opprette snøskuterløyper, så tenker jeg at antall forseelser vil gå radikalt ned.

 

I høringsnotatet står det at «Flere høringsinstanser støtter forslaget om å øke strafferammen, herunder Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), Naturvernforbundet, DNT, WWF, Økokrim og Politidirektoratet. Økokrim uttaler blant annet at: «Økt strafferamme vil være et signal om motorferdselslovens betydning som miljølov, og at loven ivaretar viktige samfunnshensyn. Skadepotensialet ved overtredelser av loven er dels stort, for eksempel ved barmarkskjøring i våtmarksområder.» «Kommunesektorens Organisasjon (KS) har ingen oppfatning av om den foreslåtte strafferammen generelt, men er mer usikre på om den er i tråd med allmenn rettsfølelse. De peker på at det er grunn til å vurdere om en for streng strafferamme også for mindre overtredelser kan virke mot sin hensikt – ved at anmeldelse og oppfølging uteblir grunnet bekymring for en urimelig streng reaksjon.»

 

«Blant de som er klart kritiske til forslaget er blant annet Snøskuterklubbenes fellesråd, Finnmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Vest-Finnmark Rådet og en del kommuner, bygdelag og politiske partier. Disse gir uttrykk for at strafferammen er uproporsjonal. Snøskuterklubbenes fellesråd skriver at årsaken til ulovlig kjøring er at dagens regelverk gir grobunn for dette, og at man i stedet for å øke straffene, burde gjøre noe med selve regelverket.» Summen av tidligere høringsuttalelser til ny Motorferdselslov, viser her tydelig at noen høringsuttalelser helt klart har fått større vektlegging (SNO, DNT, WWF med flere), mens andre ikke har så stor betydning.

 

I høringsnotatet står det også at «Støy, spor og tilstedeværelse av motorferdsel kan innskrenke menneskers mulighet til rekreasjon og opphold i naturen uten forstyrrelser. Det er bred oppslutning i befolkningen om disse kvalitetene ved friluftslivet i Norge.» Dette er en påstand med modifikasjoner. Og jeg vil gjenta et tidligere avsnitt: I følge Statistisk Sentralbyrå, oppdatert 27.10.25, bor det nærmere 5,6 millioner mennesker i Norge. Av disse bor hele 83,5% i tettsteder, mens bare 16,5% bor i spredtbygde strøk. Det blir urimelig hvis folk i tettsteder skal avgjøre hvordan befolkningen i distrikts Norge skal leve sine liv. Derfor mener jeg det bør være et klart JA til lokal forvaltning og mindre byråkrati!

 

Og friluftsliv med snøskuter betyr veldig mye positivt for mange av oss, og jeg tenker det er på tide at myndighetene faktisk ser og verdsetter friluftslivet for oss som bor på bygda også. Og husk at snøskuteren gjør samme nytten for fjellfolk, som båt med motor gjør for sjøfolk!

 

Se til Sverige, der er det skuterløyper som er knyttet sammen i et stort løypenett, slik at man kan kjøre fra bygd til bygd. Og der går skuterløyper, skiløyper og reindrift om hverandre, og dette fungerer for alle parter. Man hører ingen ting om forurensing og eller ødeleggelse av naturen, eller redusert og opplevelse av friluftsliv. Snøskutertrafikken genererer i tillegg en enorm inntekt til næringslivet, noe som også er med på å holde liv i distriktene. Og store beløp av dette kommer ifra den norske befolkningen, som må dra over grensen for å kunne nyte sitt friluftsliv.

​

Andre kommentarer

Når våren kommer er båtsesongen i full gang. Og det har da allerede vært flere innslag i media om glade folk som stuller og steller med sine fine båter, og som gleder seg som en unge på juleaften, til å komme seg til sjøs. Båtlivet er av stor betydning for svært mange, og er godkjent som friluftsliv av høy rang.

 

På Dagsnytt 18 i sommer, ble det diskutert om det burde innføres en praktisk båtførerprøve. Og her var både fungerende Sjøfartsdirektør i Sjøfartsdirektoratet og en representant ifra MDG med. Sistnevnte fortalte bl.a. at han hadde førerkort for 17 kjøretøyklasser, og samtlige krever praktiske prøver. Men han hadde også båtførerbeviset, men der er det pr i dag ingen praktisk prøve, kun teoretisk! MDG er for innføring av en slik prøve. Og de mener at dette ikke vil bety store kostnader for den enkelte båtfører, og at det heller ikke vil føre til mere kontroller eller politi på sjøen. Det skal fortsatt være koselig, hyggelig, trygt og trivelig for alle på sjøen, sier MDG.

 

Sjøfartsdirektøren fikk spørsmål om det ikke var viktig med praktiske prøver på sjøen. Han sa at dette ble vurdert ved innføring av båtførerprøven (2010), men at det ble da ble konkludert med at dette var for inngripende tiltak for båtfolket! Han sier at båtlivet er i endring, og at det kanskje er behov for en praktisk båtførerprøve, og at dette er under vurdering. Og han avslutter med: Fritt båtliv er en positiv fritidsaktivitet!

 

Til sammenligning er snøskuterkjøring om vinteren av stor betydning for folk i innlandet og fjellkommuner, og for oss er dette friluftsliv av høy kvalitet. MEN dette blir av myndighetene og de store friluftsorganisasjonene dessverre ikke akseptert som friluftsliv. Og lovverket gjør snøskuterkjøring lite tilgjengelig, og har et høyt straffenivå selv ved små forseelser. Og er i tillegg blitt et hatobjekt for mange. Her ser man virkelig hvor stor forskjellsbehandling det er mellom fjell og fjorder.

 

Du stiller kanskje spørsmål om hvorfor vi vil/må benytte oss av snøskuter for å kunne drive med friluftsliv på vinters tid. Det stilles forventninger og krav om at de fleste fritidsaktiviteter med naturopplevelser som utøves i innlandet og til fjells, kun skal foregå/oppleves med hjelp av egen kropp og fysisk styrke. Det vil si at man på vinteren skal gå på ski, og bære sin egen oppakning. Mens ved aktiviteter med båt på sjøen/havet, så stilles det ingen slike krav.

 

På sommerstid bruker mange bilen til å kjøre inn i fjellheimen, for deretter å nyte friluftslivet der. Kanskje med en liten fjelltur, eller bål og bålkaffe, fiske eller rett og slett bare sette seg ned og nyte den fantastiske utsikten. Dette er akseptert friluftsliv. Det jeg gjør på vinteren er akkurat det samme, bortsett fra at jeg benytter snøskuter som transportmiddel i stedet for bil, (og kanskje på den samme veien!), men mitt friluftsliv blir ikke akseptert.

 

Definisjonen av utmark har stor betydning. I dagens lovverk defineres det aller meste av snødekt mark - skog, fjell, vann og veier, som utmark. Det vil si at når snøen kommer, så kan man plutselig ikke benytte motorisert kjøretøy på veier som kan kjøres så mye man vil med bil, så lenge dette er mulig. Og blir veien brøytet, så kan man fortsette å kjøre med bil på den samme veien gjennom hele vinteren. Men forblir veien ubrøytet, så får man ikke benytte snøskuter på den samme veien.

 

Dette gjelder også frosne innsjøer. På sommerstid kan man kjøre så mye man vil med motorbåt, men motorisert ferdsel er derimot ikke lov på vinteren. Men går det ei skuterløype over vannet, så kan man stoppe å fiske i nærheten av løypa, men man får ikke kjøre fritt over sjøen slik som man gjør på sommeren. Og man kommer seg da ikke til de gode fiskeplassene. Aktiviteten blant fugler og vilt er minimal på frosne sjøer om vinteren, mens det på sommeren derimot er full aktivitet, så dette er i alle fall et svært dårlig argument.

 

Et annet moment er jo alle som har nedsatt helsefunksjon på grunn av sykdom, skade eller alder. Mange har faktisk ikke muligheter for å gå på ski og/eller bære tung oppakning. Og for alle disse har mulighetene en snøskuter gir, en enorm stor betydning for helse, livskvalitet og bolyst. For oss som bor i fjellbygder betyr snøskuteren like mye, som båten betyr for sjøfolk. Og for meg selv, var tilgjengelighet til snøskuterløyper et svært viktig moment, da jeg valgte å flytte tilbake til min barndomskommune.

 

Når det snakkes om snøskuter og snøskuterløyper, så er det vel ingen som snakker om frislipp. Det som enkeltpersoner, skuterklubber, grunneiere og kommunene jobber for, er at det skal bli mulig å kjøre snøskuter lovlig i snøskuterløyper. (Og på snødekte veier med tilliggende innsjøer.) Snøskuterkjøring i snøskuterløyper genererer minimale skader, og tar hensyn til alle punktene med tanke på bakgrunnen for opprettelsen av Motorferdselsloven.

 

For innbyggerne i snøskuterkommuner er snøskuterkjøring en viktig fritidsaktivitet, og som faktisk kan være hovedgrunnen for at mange bor der de bor. Dette vil helt klart ha betydning for både helse og livskvalitet for den enkelte, og det vil også påvirke bolyst, noe som for øvrig er svært viktig for utkantkommuner.

 

Det er på tide at friluftsliv med bruk av snøskuter, også blir anerkjent som friluftsliv på lik linje med andre aktiviteter rundt omkring i landet.

 

Til slutt legger jeg inn noen flere bilder, som også viser mine begrunnelser i dette brevet.

​