Høringssvar fra Snøscooterklubbenes Fellesråd (SKFR)
Snøscooterklubbenes Fellesråd (SKFR) ønsker å understreke at vi ikke forsvarer ulovlig kjøring. Vi ønsker et tydelig og forutsigbart regelverk som sikrer naturen, samtidig som det gir rom for nødvendig og tradisjonell bruk av snøscooter i distriktene. Likevel mener vi at det foreslåtte regelverket går langt utover det som kan anses rimelig, og at det i sin nåværende form bør avvises.
«Forslaget innebærer uforholdsmessig straff, treffer dårlig, bygger mer på følelser enn kunnskap».
1. Uforholdsmessig straffenivå og manglende proporsjonalitet
Forslaget legger opp til strafferammer som ikke står i forhold til handlingene det gjelder. Normal bruk av snøscooter – som kjøring til hytte, transport av ved eller små avvik fra løype – risikerer å bli kriminalisert på nivå med alvorlige volds- og økonomilovbrudd. Det er vanskelig å forsvare at et spor i snø, som forsvinner ved neste snøfall, skal kunne gi fengselsstraff eller innreiseforbud til USA.
Straff må baseres på faktisk skadepotensial. Å likestille snøscooterspor i snø med ulovlige naturinngrep er ikke faglig troverdig. Samtidig kan frikjøring på ski forstyrre dyreliv minst like mye, uten at dette er straffbart. Når handlinger med minimal og midlertidig påvirkning gis strafferammer på opptil to år, svekkes både legitimiteten og respekten for lovverket.
2. Manglende kunnskapsgrunnlag og svake tall
SKFR har forsøkt å finne tallgrunnlaget som brukes for å begrunne strengere straffer. Tallene er vanskelige å finne, og når de først fremkommer, støtter de ikke påstanden om at ulovlig snøscooterkjøring er et stort eller alvorlig problem. Dokumentet viser til at det i 2025 ble registrert 178 saker – kun 0,19 % av antall snøscootere. Flere politidistrikt hadde til og med nedgang i saker. Likevel omtales snøscooterkjøring som «svært alvorlig».
Tar man antall biler sett opp imot antall fartsovertredelser – så tilsvarer det 6,3%. Likevel er det motorferdsel på snø som er det «svært alvorlige».
Økokrim viser til «mørketall», men dette er spekulasjon – og mørketall finnes i alle typer lovbrudd. Når en «300 % økning» i realiteten er fra 1 til 4 saker, illustrerer det hvordan tall kan brukes til å skape et inntrykk av alvor uten å vise faktiske forhold. Dette svekker troverdigheten i argumentasjonen for strengere straffer.
3. Erfaringer fra Sverige og andre land
Norge har i flere tiår hatt et langt strengere regelverk enn Sverige, Finland, USA og Canada. Erfaringene fra disse landene viser at normal snøscooterkjøring ikke fører til de negative effektene som forslagsstiller forsøker fremsette. Kjøring som i Norge regnes som ulovlig, men som er helt normal i Sverige, har ikke har ført til slik påstått skade på dyreliv eller natur. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor Norge skal ha et regelverk som i praksis gjør landet til et «Nord-Korea» sammenlignet med våre naboland.
4. Loven skiller ikke mellom ulike typer motorferdsel
Forslaget legger all motorferdsel i samme kategori, uten å skille mellom spor i snø og reell skade på natur. Det er stor forskjell på en snøscooter som kjører på vinterføre og en ATV som ødelegger myr om sommeren. Likevel behandles alt likt.
Ett klokt hode sa engang; «Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.» Et lovverk som ikke skiller mellom ulike typer påvirkning, vil nødvendigvis ramme skjevt og urettferdig.
5. Økt byråkrati og svekket lokalt selvstyre
Departementet hevder at forslaget skal forenkle regelverket, men resultatet er det motsatte: flere straffebud, høyere straffer og mer fragmentering. Dette skaper mer byråkrati, større belastning på rettsapparatet og mindre forutsigbarhet for brukerne. Forslaget åpner også for sporing, ransaking og kommunikasjonskontroll i saker som ikke står i forhold til ressursbruken.
Lokalt selvstyre svekkes ytterligere. Distriktene kjenner sine egne behov best, men forslaget legger opp til en sentralstyrt modell som ikke tar hensyn til lokale forhold, tradisjoner eller næringsliv.
6. Forskning viser at snøscooter ikke er verst for dyrelivet
Studier fra NINA, og mange andre, viser at folk til fots eller på ski ofte skremmer dyr mer enn snøscootere. Likevel er det snøscooterbrukeren som skal risikere fengsel. Dette fremstår som straff i feil ende. Når forskning ikke brukes balansert, men selektivt, svekkes tilliten til prosessen.
7. Ideologi trumfer kunnskap
For SKFR så virker det som byråkratiet ofte utelater uønsket informasjon, og at personlige holdninger trumfer fakta. Økokrim bruker formuleringer som «en oppfatning av» i stedet for dokumenterte forhold. Når lovverk bygges på subjektive vurderinger og medieskapte sjokkoppslag, blir resultatet et regelverk som ikke treffer virkeligheten.
8. Uklare og konfliktfremmende kriterier
Forslaget innfører «friluftsliv» som straffbarhetskriterium. Dette åpner for subjektive vurderinger av hva som «ødelegger» andres friluftsliv. Slik ordlyd inviterer til konflikter og overdramatisering. Lovverket skal være tydelig og forutsigbart – ikke basert på følelser eller individuelle opplevelser.
9. Negative konsekvenser for distriktene
Motorferdsel i distriktene er ikke luksus, men en del av infrastruktur, beredskap, næringsliv og kultur. Å gjøre utmark mindre tilgjengelig svekker både bosetting, selvberging og kunnskap om naturen. Dokumentet peker på at færre unge går på ski og lærer å ferdes i vinterfjellet. Å kriminalisere dem som bruker naturen, svekker den praktiske erfaringen som er nødvendig for å leve i og av naturen.
10. Prosessen svekker tilliten
At straffedelen tas ut av motorferdsellovprosessen nå, fremstår som et forsøk på å omgå tidligere høringssvar ifm Motorferdsellovarbeidet. SKFR kan heller ikke se at vi ble involvert i arbeidet med Stortingsmelding nr 9 (2019-2020), til tross for at den brukes som grunnlag. Dette svekker tilliten til prosessen og gjør det vanskelig å se forslaget som representativt for virkeligheten i distriktene.
Det er prinsipielt uakseptabelt å heve strafferammer for brudd på en fremtidig kulturmiljølov og motorferdsellov før Stortinget har vedtatt hva som faktisk skal være forbudt. Å innføre straff før handlingsnormene er avklart, snur lovarbeidet på hodet og binder Stortinget til et reaksjonsnivå uten vurdering av forholdsmessighet. Dette svekker rettssikkerheten for innbyggere, kommuner og næringsliv.
Et slikt grep åpner for et strafferegime som i praksis kan «brukes over alt og til å stoppe alt», mens folk må gjette hva som blir straffbart i morgen. Resultatet er redusert legitimitet, økt konfliktnivå og risiko for at helt ordinær bruk av naturen senere presses inn i strafferammer som aldri var ment for slike handlinger.
SKFR sier tydelig nei til høyere strafferammer for motorferdsel – og nei til straff før lov
11. Sikkerhetspolitiske problemsstillinger
En utfordring høringsforslaget ikke tar opp er den skjerpede sikkerhetssituasjonen i Europa etter Russlands angrep på Ukraina gjør lokal mobilitet og beredskap viktigere enn på lenge. I Norge er snøscooter et av de få kjøretøyene som faktisk fungerer i vinterterreng. Motorferdsel i distriktene er ikke luksus, men en del av infrastruktur, beredskap, næringsliv og kultur. Å stramme inn bruken nå svekker både lokal robusthet og nasjonal beredskap i en tid der Norge trenger det motsatte.
Konklusjon
SKFR mener at forslaget til nytt strafferegime for motorferdsel i utmark må avvises. Regelverket må forenkles, ikke strammes inn. Straffenivået må ned, og loven må skille tydelig mellom alvorlig miljøkriminalitet og helt vanlig bruk av naturen.
Å gjøre ungdom, familier og jegere til potensielle lovbrytere for små avvik i snøen er uforholdsmessig og vil svekke respekten for lovverket.
Norge trenger et kunnskapsbasert, rettferdig og gjennomførbart regelverk – ikke et som kriminaliserer distriktene.